Kathrine som er frivillig i Spillhjelp-Norge, er småbarnsmor til 3 gutter i alderen 3, 7 og 9 år. Hun er pedagogisk leder i barnehage, og er også et av hodene bak Kreative superhelter, ( https://www.kreativesuperhelter.com/ ) som har mange gode tips til hva foreldre kan gjøre sammen med sine barn. Guttene har som barn flest, blitt veldig interessert i skjerm, spill og gaming. 

Når bestemte du at nå skulle det ikke være mer skjerm?
Vi har en Nintendo Switch som vi spiller i helgene, når vi skal kose oss hele familien. Det synes vi er både positivt og hyggelig. Det største problemet hjemme hos oss, er masing om å spille på smarttelefon, slik som Brawlstars, Roblox og Fifa. Jeg noen perioder  når  vi som foreldre er ekstra slitne og ikke orker mas, er det veldig lett å si ja når gutta spør om å få spille. Men i vår, da de faktisk fikk spille en del, var det en  evig mas om å spille hele tiden. Til og med når vi gjorde ting som de elsker å gjøre, som å spille fotball, dra på besøk eller spille brettspill, var maset konstant. Det var som om de ikke var til stede, men tankene vandret hele tiden over til når de kunne få spille igjen. Vi kunne til og med være i svømmehallen og de spurte om når vi skulle hjem fordi de ville spille. Det var rett og slett utrolig utfordrende å motivere dem til å gjøre noe som helst som ikke inneholdt skjerm, og jeg måtte ofte friste med skjerm for at de skulle bli med på tur i det hele tatt. «Bli med på tur nå da, så skal dere få spille når dere kommer hjem». Det var et tydelig tegn på at nå hadde det sklidd helt ut. De er jo vant med tomme trusler som jeg kommer med når jeg er irritert, så for at de skulle skjønne at jeg mente alvor så tok jeg det opp til kveldsmaten. At nå har jeg og pappa snakket sammen og vi skal ha innføre spillefri fram til etter 17.mai. Når jeg ikke tok det opp når jeg var sint eller irritert, så ble reaksjonen annerledes. De ble selvfølgelig misfornøyde, men de skjønte samtidig at vi mente alvor.

Hvordan gikk det?
De første dagene var de rastløse, det ble en del krangling og de spurte etter skjerm. Størstemann tegnet en tegning av mammaen sin som et sitt monster som rev skjermen ut av hendene på et barn som gråt. Men etter et par dager så vi en kjempestor endring. De lekte bedre sammen, ble mer kreative og tok fram leker de ikke hadde lekt med på veldig lenge. De sluttet helt å spørre om skjerm. Vi opplevde også at de kranglet mindre og at de ikke ble like fort sinte på oss eller hverandre. De var mer tilfredse, og når vi gjorde ting sammen som familie var de mer tilstede i øyeblikket.

Hva tenker du fremover?
Jeg kan ikke kreve at det synes det er greit, men det er vi voksne som må sette grenser. Hvis foreldre alltid ønsker god stemning, så er det vanskelig å sette grenser og stille krav til barna. Dårlig stemning på kort sikt, gir gjerne bedre stemning på lang sikt. Jeg er fristet til å innføre spillefri fast, men spilling er også en del av det sosiale til gutter i skolealder, og jeg kan ikke bestemme over andres barn. Men jeg ble trist da jeg en dag i vår så på fotballtrening til gutta. Det var sol og fint vær, og de ville være igjen litt lengre på banen da treningen var over. Mange av lagkameratene ble igjen, men det var også noen som sa «nei, æ vil heller hjem å sjå på youtube æ». Et barn på åtte år velger altså å dra hjem alene for å se på youtube, framfor å være ute med kompisene sine. Det er helt forferdelig. Vi foreldre har et ansvar når vi kjøper smarttelefoner og spillkonsoller til barna våre. Vi må hjelpe de å regulere. Det fineste med hele perioden var at i starten da vi begynte med spillefri så ringte jeg til bestekompisene til gutta og sa at jeg ikke ville ha telefoner til oss der de ble prøvet over for å spille. Da fikk de ikke komme på besøk. Og det førte til at flere innførte samme som oss. Så da ble de en liten gjeng. Så ikke vær redd for å være kjip og frekk! Det du gjør kan ha positive ringvirkninger.

Har du noen gode råd?
Det vi har gjort, er at vi i etterkant har satt oss ned sammen med guttene, og laget en plan over skjermtid. Det er ikke lov å spille når det er finvær. Ellers kan man få spille en gang hver dag, men det må være etter klokken 17:00, men ikke senere enn 20:00. De må ta ut tiden samtidig og de kan ikke dele av den eller spare opp. At man må lage slike regler, viser kanskje galskapen i det hele. Det viktigste er at man lager en plan der man inkluderer barna, men at det er vi som foreldre som legger innføringene. Litt som: Når vil du ha spillefri, ikke om du vil ha spillefri. Da føler barna at de blir hørt, samtidig som det er vi som egentlig bestemmer. Vi kommer også til å ha spillefritt i hele sommerferien, så får vi det opp igjen til høsten, når det blir dårlig vær og mørkt ute. Vi kan si det sånn at nettbrettet virker bare når det regner.